Innlegg

På finsk universitetsskole brukes ingen annen læringsplattform enn Office 365

Bilde
1. time med IKT og 25 finske 4. klassinger Først henter en elev en trillevogn med 25 bærbare maskiner. Det er satt av en time denne mandagen, først og fremst for å sjekke om alle elevene har fått brukernavn og passord. Det er behagelig lite støy mens elevene kommer tilbake fra en liten pause etter mattetesten, og alle finner fort plassen sin. I tillegg til klasselæreren er også spes.ped.læreren til stedet - han kan mest om IKT. Før elevene fikk hente seg maskinene, viste han dem på storskjerm hvordan de skulle logge seg på, hvordan de navigerer mellom ulike faner på internett, og hvor de finner "klasserommet" sitt på Office 365. Utrolig nok fulgte alle nøye med - etter ca 15 minutter delte klasselæreren datamaskinene ut etter et bestemt system. Og nå ble det litt mer aktivitet - særlig hos dem som ikke kom seg inn. 7 elever ble sendt ut for å bestille seg en bruker - og de kom først tilbake da timen var slutt. De andre fikk logget seg på og kunne ta fatt på oppgaven som lå …

Den pålagte tålmodigheten

Bilde
ved å lære seg et nytt språk er helt nødvendig, dog akk så slitsom. Etter en uke med små suksesser der jeg har snakket finsk med finner slik finnene skriver finsk er jeg bare så klar til å ville konversere ubesværet med hvermannsen på gaten om dette og hint. Men det går bare ikke. I stedet for spør jeg om og om igjen: Kan du være så snill og snakke litt saktere? Voisitko puhua hitaasti? Det er selvsagt grenser for hvor ofte en innfødt orker å gjenta samme setning, og det er på dette punktet en må ta en avgjørelse: engelsk eller ikke engelsk. Svak eller sta. Ettergivende eller påståelig. I tillegg kommer utfordringen med et begrenset mimikkregister hos finnene. Det som kunne ha løst noen småpinlige situasjoner med et smil eller øyeblunk i andre land, møtes her med ekte finsk alvor!

empati i finsk skole

Første møtet med min finske kollega på Normaalikoulu ble et kvarter forsinket fordi læreren møtte trøste en ulykkelig liten gutt. Det var visst en hendelse som hadde vart en god stund, og nå ventet de på klasselæreren som var den eneste som kunne komme i kontakt med gutten. En rørende inngang til min forskningspraksis som starter på mandag.

Å gå seg vill

Bilde
Det hører absolutt til min hverdag å ta til høyre i stedet for til venstre når jeg tror jeg har sett nok på kartet. Bortsett fra at man får ekstra trim, oppdager man små perler som Sibeliusparken, badet i høstsol. På mine vandringer om formiddagen så langt prøver jeg å bevege meg som en finne, ser ut som en finne og tenke som en finne - alt basert på mitt forbilde Kaurismäki.
Fanget mellom språklige utfordringer og små suksesser (der jeg bestiller et bord på finsk uten at innehaveren reagerer, helt til hun spør om telefonnummeret mitt. Det hadde jeg ikke øvd meg på, og med vantro blikk så hun på meg mens jeg fant fram de passende yksi kaksi kombinasjonene, men høflig som hun var, sa hun kiitos, ja tervetuola perjantaina!) prøver jeg et nytt stemningsregister for å bli kjent med den finske folkesjelen: Finsk tango. Mye Herz -Schmerz-tematikk, men på underlig vis passer musikken godt til det jeg har sett så langt:
Gjennomført retro-stil på restauranter (herlig med mye neonlys;) 


Å hoppe ut i det - med frykt og lite skam

Bilde
Tror at dette må bli mottoet mitt for å overleve på finsk i Finland. På språkskolen i går dukket plutselig den lenge glemte første-skoledag-følelsen opp: Man rigger seg til på plassen sin, nikker til de andre som kommer inn og håper at man ikke har bommet altfor for mye på kursets vanskelighetsnivå. Og så kaster man seg ut i bli-kjent-leker: Hvem er du? Hvor er du fra? Hvor mange språk snakker du? Hvor gammel er du? Poenget med de to siste spørsmålene gikk fort opp for meg - vi var en aldersblandet gjeng med folk fra India, Malaysia, USA, England, Sveits, Frankrike, Pakistan, Island - og Tyskland. Og vårt felles språk er FINSK! Fantastisk!

Det skal finnene ha!

Møtet med flere finsktalende i går etter landingen i Helsinki viser at velvillig- og tålmodigheten er stor når man prøver seg på dette vidunderlige språket. Nå hadde riktignok drosjesjåføren som tok oss inn til byen, selv vært innflytter en gang, men ikke desto mindre utvekslet vi små høflighetsfraser på finsk. Jeg lurer på hvor lenge fascinasjonen over at det språket som jeg har prøvd å tilegne meg på kammerset - med lærebok og CDer, er et levende språk som folk rundt meg faktisk snakker!
Tittelen på læreverket var fristende da jeg kjøpte den, men tilhører helt klart kategorien eufemisme:
Finnisch ohne Mühe! Men det funket i går. Adressen jeg sa til drosjesjåføren, og som jeg hadde deklinert i flere ulike kasus, viste seg å være helt riktig. Her i Töölönkatu skal det bli godt å være denne høsten. Etter restaurantbesøket om kvelden må jeg i hvert fall lære meg en setning. Kan De være så snill og gjenta setningen litt langsommere? For jeg hadde trodd jeg hadde bestilt stekt ørret, men …

tenke, pakke, grue seg

Bilde
For ganske nøyaktig 35 år siden hadde jeg bestemt meg for å være au-pair i Norge, og jeg kom flyttende til Bergen med to blå kofferter. Grunnen til at jeg kommer på det nå, er at jeg har bestemt meg på å klare meg med to kofferter nå også - og de skal være halvtomme på vei til Helsinki!Med Nordens kuleste bokhandel og finske designbutikker burde det ikke være vanskelig å fylle opp en koffert før jul.
Dagene før avreisen er fullpakket med praktiske gjøremål, men dagen i dag er skjermet for å lage en presentasjon om lærerutdanningen vår som jeg har tenkt å ha med når jeg møter finske kollegaer på universitetsskolen og på universitetet. Om noen har bilder o.l. som kan brukes i en slik presentasjon, blir jeg veldig glad for det. De offisielle NTNU-bildene har en forkjærlighet for lab-motiver, og jeg fant bare ett med en liten gutt: